Aborttall er ikke et mål på god kvinnehelsepolitikk

Kvinnefronten mener Stortinget bør avvise forslaget om en ny handlingsplan med mål om å redusere antallet aborter.

Vi ønsker derfor å gi innspill til Helse- og omsorgskomiteens behandling av forslag om at det skal utarbeides en ny handlingsplan for reduksjon i antall svangerskapsavbrudd som er klar innen utgangen av 2026, fremmet av Joel Ystebø, Ida Lindtveit Røse og Jorunn Gleditsch Lossius (Representantforslag 294 S (2025-2026)).

Vi støtter selvsagt tiltak som gratis og lett tilgjengelig prevensjon, bedre seksualundervisning, gode helsetjenester og økonomiske ordninger som gjør det mulig å få barn også når økonomien er trang. Dette er god kvinnehelse, familie- og likestillingspolitikk i seg selv. Det skal ikke gjøres til virkemidler i en politikk der målet er færrest mulig aborter.

Aborttallet skal ikke være et mål på god kvinnehelsepolitikk

Det mest grunnleggende problemet med representantforslaget er selve utgangspunktet om at redusert antall aborter skal være et politisk mål. Antallet aborter er litt høyere i 2025 enn i 2024, det samme er fødselstallene. Krf må ta inn over seg at antallene aborter og fødsler alltid følger hverandre, og heller glede seg over flere fødsler enn skremme med at det er flere aborter.

Dette var et uttalt mål i den gamle abortloven, der det het at samfunnet skulle arbeide for at antallet svangerskapsavbrudd ble «lavest mulig». Abortutvalget anbefalte at dette ikke ble videreført, og formuleringen finnes ikke i den nye abortloven. Den nye lovens utgangspunkt er kvinners selvbestemmelse, lik rett til abort, trygge aborter og retten til å ta selvstendige beslutninger på grunnlag av objektiv og nøytral informasjon og uten press.

Kvinnefronten reagerer derfor på at KrF nå forsøker å gjenreise «færrest mulig aborter» som et overordnet politisk mål gjennom en ny handlingsplan.

Målet må være å forebygge uønskede graviditeter og sikre reproduktiv frihet. En abort er ikke i seg selv et samfunnsproblem som staten skal arbeide for å redusere. Abort er en lovlig og vanlig helsetjeneste. Abort er verktøyet og rettigheten vi har for å stoppe et uønsket  svangerskap. 

Kvinner trenger rettigheter, ikke mer abortstigma

Representantforslaget tegner et skjevt bilde av kvinners aborterfaringer. Det fremheves at abort kan være en «stor belastning», Abortutvalget understreker at de aller fleste ikke opplever alvorlige eller langvarige psykiske reaksjoner etter abort, og at de fleste som kontakter helsetjenesten allerede har tatt beslutningen og først og fremst ønsker informasjon, rask hjelp og støtte for valget sitt.

Vi er bekymret for en politikk som igjen gjør abort til noe kvinner først og fremst skal beskyttes mot. Det bidrar til å opprettholde stigma rundt et vanlig og nødvendig helsetilbud.

Forslaget viser til økonomiske forhold og «press fra barnefaren» som begrunnelse for abort dette er det ikke kunnskapsgrunnlag for å si, Krf tar i bruk anekdoter fra de som ønsker en strengere regulering av abort. Abortutvalget beskriver kvinners grunner til abort som sammensatte. Det viser også til at enkelte kvinner kan oppleve press fra partner både til å ta abort og til å fortsette svangerskapet.

Reell valgfrihet går begge veier

Ingen kvinne skal måtte avslutte et ønsket svangerskap fordi hun mangler penger, bolig, støtte eller trygghet. Derfor trenger vi en sterk velferdsstat og gode økonomiske ordninger for kvinner. Det er en avgjørende forskjell mellom å sikre kvinner muligheten til å få barn og å bruke velferdspolitikken som et virkemiddel for å få færre kvinner til å velge abort.

Reproduktiv frihet betyr retten til å få barn og retten til ikke å få barn. Staten skal sikre begge deler. Den skal ikke ha som politisk mål å påvirke kvinner i den ene retningen.

Kvinnefronten mener derfor at Stortinget bør avvise forslaget om en handlingsplan for reduksjon i antall svangerskapsavbrudd.