Uttalelse fra Kvinnefrontens landsmøte 08. november 2026
Stans dødsdommene mot kvinneaktivister i Iran
Kvinnefrontens landsmøte krever at Iran løslater alle kvinneaktivister som sitter fengslet for fredelig politisk arbeid og kamp for kvinners rettigheter. Vi krever spesielt at dødsdommene mot Verisheh Moradi og Pakhshan Azizi oppheves. Kvinner som fengsles for fredelig politisk arbeid og kamp for kvinners rettigheter, må løslates. Vi fordømmer det iranske regimets bruk av dødsstraff, tortur og tvungne forsvinninger for å kneble kvinner og slå ned politisk motstand.
Kurdiske kvinneaktivister rammes både av regimets kvinneundertrykkelse og av forfølgelsen av den kurdiske befolkningen. FN-eksperter har advart mot at anklager om trusler mot nasjonal sikkerhet og «væpnet opprør» brukes til å undertrykke minoriteter og politisk opposisjon. For Kvinnefronten er solidaritet med kvinnene som rammes, en del av vår internasjonale kvinnekaamp.
Verisheh Moradi er en kurdisk kvinneaktivist og medlem av KJAR, organisasjonen for frie kvinner i Øst-Kurdistan. KJAR driver sivilt arbeid for kvinners frihet gjennom blant annet organisering, opplæring og kampanjer mot vold og diskriminering. Moradi ble pågrepet med vold av iranske sikkerhetsstyrker i august 2023. Ifølge Amnesty International nektet myndighetene i nesten fire måneder å fortelle familien hvor hun var. Amnesty omtaler også torturanklager, langvarig isolasjon og press for å tvinge fram tilståelser.
I oktober 2026 ble Moradi dømt til døden på nytt, etter at Irans høyesterett hadde opphevet den første dødsdommen på grunn av mangler ved etterforskningen og saksbehandlingen. Ifølge advokatene hennes avsa domstolen den nye dødsdommen uten å gjennomføre undersøkelsene høyesterett hadde pålagt den.
Moradi anklages for tilknytning til væpnet opprør. FN-eksperter har imidlertid vist til opplysninger om at hun ikke har deltatt i væpnede handlinger i Iran eller mot den iranske staten, og at anklagene ser ut til å springe ut av hennes medlemskap og arbeid i KJAR. Medlemskap i en kvinneorganisasjon er ikke bevis på væpnet opprør. Kvinners politiske organisering må ikke gjøres til en forbrytelse som kan straffes med døden.
Også den kurdiske sosialarbeideren Pakhshan Azizi er dømt til døden for «væpnet opprør». Hun har arbeidet med å hjelpe mennesker på flukt i Irak og Syria. FN-eksperter har uttalt at pågripelsen og dommen ser ut til å være knyttet utelukkende til hennes legitime arbeid som sosialarbeider. Hjelpearbeid blir dermed brukt som grunnlag for å stemple en kvinne som opprører og dømme henne til døden.
Også Zeynab Jalalian, Hossein Ghaderi, Zahra Pirdehghan, Idris Faqehi, Sirwan Habibi, Parvin Rasegh Ghezelbash og Khaled Barzanji har blitt bortført og kidnappet iranske myndigheter. Tvungne forsvinninger gjør det mulig å holde mennesker utenfor rettslig beskyttelse. Familier blir stående uten svar på hvor deres nærmeste er, og om de er i live.
Kvinnefronten krever at iranske myndigheter opplyser hvor alle frihetsberøvede befinner seg, og sikrer kontakt med familie, tilgang til uavhengig advokat og nødvendig helsehjelp. Tortur og tilståelser framtvunget under press må aldri godtas.
Kvinnefrontens landsmøte krever at norske myndigheter:
Tar opp sakene til Moradi og Azizi direkte med iranske myndigheter og offentlig krever at dødsdommene oppheves.
Arbeider for umiddelbar løslatelse av kvinner og andre som fengsles for fredelig menneskerettighetsarbeid og politisk virksomhet.
Arbeider gjennom FN og FNs menneskerettighetsråd for uavhengig gransking av tvungne forsvinninger, hemmeligholdte fengslinger og tortur, og for at de ansvarlige stilles til ansvar.
Støtter uavhengige kvinneorganisasjoner og menneskerettighetsforkjempere som dokumenterer overgrep og kjemper for frihet i Iran.
Kvinnefronten er imot dødsstraff. Vi står sammen med kvinnene i Iran som organiserer seg for frihet, og krever at norske myndigheter handler mens de dødsdømte kvinnene fortsatt kan reddes.
Jin, jiyan, azadî – kvinne, liv, frihet!