Uttalelse fra Kvinnefrontens landsmøte, 08.november 2026
Forby surrogati i inn- og utland
Surrogati er kjøp og salg av kvinner og barn, der surrogatmoren reduseres til en livmor og og barnet til en vare. Surrogatmoren er som oftest en fattig kvinne fra et fattig land. Hun avtaler seg vekk fra grunnleggende menneskerettigheter som rett til abort, rett til å ta arbeid, rett til å bevege seg fritt, mot en engangsutbetaling som er langt unna å reflektere den dehumaniserende og potensielt farlige situasjonen hun settes i. De tiltenkte foreldredamene er rike, vestlige mennesker, som setter sitt eget ønske om barn høyere enn hensynet til kvinnen som skal bære det frem. Den tredje aktøren er surrogatibyråene, som kapitaliserer på en verden preget av kvinnehat, rasisme og global økonomisk ulikhet.
Surrogatimarkedet har firedoblet seg fra 2020 til 2024. Colombia synes nå å være et av de mest populære landene, også for nordmenn. Klassekampen har gjennom reportasjoner herfra vist de problematiske sidene ved surrogati og formidlet de emosjonelle kostnadene for surrogatmoren og hennes familie. I Klassekampens reportasje om hvordan colombianske Luz opplevde det å være surrogatmor for et norsk homofilt par, uttaler Luz at “jeg angrer ikke. Nå har vi bilen, og jeg har hjulpet familien min. Men sannheten er at det ble hardere enn jeg trodde å gi ham fra meg. Om jeg kunne valgt mellom ham og pengene, ville jeg valgt han”. Tilsvarende historier har blitt fortalt av mange andre surrogatmødre.
Klassekampens reportasje utgjør et unntak fra den generelle mediedekninga av surrogati. Nrk, Aftenposten og flere har de siste årene opptrådt som reklamebyråer for surrogatiindustrien. Ved å skildre ensidige solskinnshistorier om nordmenn som endelig får oppfylt sitt største ønske om å få barn, bidrar media til å normalisere og ufarliggjøre surrogati. Surrogatmoren og den globale ulikheten som industrien bygger på og forutsetter, blir fullstendig usynliggjort i de fleste mediesakene om surrogati.
I 2025 mottok Bufetat 39 søknader om stebarnsadopsjon av barn født av surrogatmor i utlandet. I 2023 var tallet 30. Hvor mange enslige menn som har benyttet seg av surrogati i utlandet, finnes det ingen oversikt over. Dette viser uansett at antallet øker også i Norge.
Det er ikke straffbart for nordmenn å benytte seg av surrogati i utlandet. Kvinnefronten mener det er på høy tid at et forbud mot surrogati kommer inn i straffeloven etter modell fra sexkjøpsloven. Det innebærer en kriminalisering av de tiltenkte foreldrene for handlinger begått i utlandet. Straffereaksjonene for brudd på forbudet mot surrogati må gjenspeile handlingens alvorlighet overfor surrogatmoren. Det er grunn til å anta at dette vil ha en sterk preventiv effekt. I tillegg må det gjøres straffbart å formidle og legge til rette for surrogati. Det vil kunne ramme surrogatibyråer som Tammuz og Nordic Surrogacy som driver formidling av surrogati i Norge.
Det er også all grunn til å tro at innenlandssurrogati er i vekst. Siden surrogati ikke er tillatt i Norge, blir innenlandssurrogatien omtalt som “altruistisk surrogati” fordi surrogatmoren offisielt gjør det uten betaling. Det er ofte en kvinne som har en nær relasjon til de tiltenkte foreldrene. Kvinnefronten mener det er skapt et kunstig skille mellom såkalt altruistisk og kommersiell surrogati. Dette gir et inntrykk av at det finnes en human form for surrogati. Sannheten er imidlertid at mange av problemene er de samme. Hvordan løses spørsmålet om abort? Hva er det akseptabelt at surrogatmoren gjør under graviditeten? Hvor mye makt har de tiltenkte foreldrene, formelt eller uformelt, over kvinnen? Beretninger fra kvinner som har båret frem barn for venner og familie viser at det også her er store psykiske og fysiske belastninger i svangerskapet og i lang tid etter fødselen. Kvinnefronten ønsker ikke et samfunn der kvinner når som helst kan få spørsmålet om de vil hjelpe sine nærstående med å få barn, og der hun blir den som avgjør om ønsket går i oppfyllelse eller ikke. Det er naivt å tro at det ikke vil få store, relasjonelle konsekvenser - uansett svar. Svangerskapet er en ni måneder lang prosess der kroppen fysisk og psykisk forbereder seg på å bli mor. En “altruistisk” handling gjort for å være god mot noen andre, er ikke nødvendigvis bra for den som gjør den.
Kvinnefronten vil gjøre det straffbart å benytte seg av surrogati i Norge, med eller uten betaling, på samme måte som utenlandssurrogati. Uansett format, er surrogati en grov utnyttelse av kvinner, enten det er en utnyttelse av kvinners samvittighet og omsorg, eller en utnyttelse av deres posisjon i en verden av global økonomisk ulikhet. Kvinnefronten er imot alle former for utnyttelse av og vold mot kvinnekroppen.
Kvinnefronten krever:
En utredning av omfanget av nordmenn som benytter seg av surrogati.
Forbud mot surrogati i både Norge og utlandet.
Forbud mot formidling av surrogati i Norge.
Et straffansvar for brudd på surrogatiforbudet som gjenspeiler handlingens alvorlighet overfor surrogatimoren.