Kjønnsapartheidet i Afghanistan må ta slutt!

Afghanske kvinner lider under institusjonalisert og systematisk vold og undertrykkelse. afghanske kvinner nektes å bevege seg fritt, de nektes utdanning og forbys å være synlige på gata og i medier.

Taliban-regimet forbyr kvinner å stå på balkongen i sitt eget hjem og forlanger at alle vinduer på gatenivå skal tildekkes for å hindre at kvinner syntes fra gata.

15. august holdt Kvinnefrontens nestleder Maiken Sætran Lium følgende appell på solidaritetsmarkering for Afghanske kvinner:

Takk til Ottar og særlig Mina Rafiq for at vi står her i dag, og for at vi sammen jobber for at det brutale, kvinneundertrykkende og fascistiske prestestyret i Afghanistan ikke går i glemmeboka. Jeg heter Maiken og er her på vegne av Kvinnefronten. 

Jeg har ikke ord for hvor sinnssykt sykt det Taliban gjør mot kvinner er. Jeg tror ingen her greier å ta det innover seg og virkelig forstå hvor grusomt det er. At du, bare fordi du er kvinne, ikke lenger kan ta utdanning, jobbe og bidra i samfunnet, du kan ikke en gang gå ut på gata uten å ha med deg en mann. Hva slags vold - i tillegg til den statlige volden - tror dere kvinner som lever i et sånt samfunn opplever?

Jenter som vokser opp i Afghanistan nå, de fratas muligheten til å gå på skole og tilegne seg kunnskap. Kunnskap er makt, og når ett kjønn totalt fratas kunnskap, er det et effektivt virkemiddel for å opprettholde den grusomme undertrykkelsen av jenter og kvinner. Det haster å få til en endring. 

Kjønnsapartheid, systematisk undertrykking og vold mot kvinner på grunnlag av kjønn, er ikke bare en fare for kvinners liv, frihet og menneskerettigheter, men for hele det afghanske samfunnet. Enda er ikke kjønnsapartheid definert som en forbrytelse under folkeretten. 

Det er flere politikere som er her i dag og holder appell: Jeg håper dere vil bruke den makta dere har i eget parti til å sette Afghanistan på dagsorden, og jobbe for en endring av folkeretten der også kjønnsapartheid blir anerkjent. 

Fire år er lang tid. Jenter og kvinner i Afghanistan har lidd i fire år, og de lider her og nå. Det er avgjørende at aktivister, stater, media og internasjonale organisasjoner, vie oppmerksomheten sin til Afghanistan så lenge Taliban styrer. Ikke før regimet har blitt felt og erstattet av et demokratisk regime som behandler kvinner som mennesker og ikke skadedyr, kan vi gi oss.

Hvorfor reagerer vi ikke på samme måte mot kjønnsapartheid som vi gjør mot apartheid? Det sier kanskje noe om den vestlige verdens kvinnesyn også.

Takk for meg.