Høringssvar: Tidlig hjemmeabort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Dette er Kvinnefrontens høringssvar om tidlig hjemmeabort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, sendt til Helsedirektoratet i april 2026.

Kvinnefronten har siden 1972 vært en aktiv forkjemper for selvbestemt abort, for bedre aborttjenester, for god tilgang til prevensjon og bedre og mer omfattende seksualopplysning og for bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Målet vårt er at kvinner skal ha frihet til seksuell utfoldelse uten undertrykking og skam rundt abort eller moderskap. Kvinner må kunne velge om og når hun vil fullføre svangerskap uten frykt for økonomi eller skam. Både samfunnets støtteordninger og helsetjenestene skal være bygd på best mulig kunnskap, være gratis og tilgjengelige for alle.

På 1990-tallet fikk Kvinnefronten kunnskap om RU 486 (abortpillen) og nødprevensjon (angrepillen) gjennom internasjonale kontakter og kvinnekonferanser for seksuell og reproduktiv helse. Siden da har vi arbeidet for innføring av moderne, kunnskapsbaserte helsetjenester fordi vi ser på det som bedre for kvinners liv og helse. Mye av motstanden vi har møtt kommer fra konservative kristne organisasjoner og miljø. Argumentene har ofte vært at det ikke skal “være for lett” for kvinner og at kvinner må “ta konsekvensene”. Innføring av både nødprevensjon og medisinsk abort møtte motstand og ble forsinket på grunn av denne motstanden. Motstanden kom ikke fra de gynekologiske fagmiljøene. Utvikling i helsetjenesten skjer i et samspill mellom tjenesten og brukerne. Vi mener at Helsedirektoratet må legge til rette for at helsetjenesten kan utvikle seg, ikke være en hindring for utvikling på brukernes premisser.

Vi ser at Helsedirektoratet nå i praksis imøtekommer den konservative og kvinnefiendtlige motstanden mot bedre helsehjelp når de anbefaler og opprettholder unødvendige hindringer for kvinner som trenger tidlig abort. Resultatet er at forestillingen om at tidlig abort er en komplisert og potensielt farlig prosedyre og at det ikke skal være “for lett”, blir videreført i tjenestene.

Vi hørte ikke argumentet om at fastleger og helsestasjoner ikke har kapasitet eller kompetanse da retten til oppfølgingssamtaler ble vedtatt i Stortinget og ser denne inkonsekvensen i sammenheng med ønsket om å opprettholde forestillingen om at provosert abort er så mye vanskeligere å takle for kvinner enn spontanabort eller andre livsendrende diagnoser.

Det fremstår inkonsekvent at fastlege- og helsestasjonstjenestene i distriktskommuner ikke vurderes som kvalifiserte til å håndtere tidlig abort hos friske kvinner, når de samtidig har ansvar for oppfølging gjennom svangerskap, barseltid og helsetjenester til sped- og småbarn. Med abortloven fra 2024 er det nå mulig å integrere abort i den helhetlige svangerskapsomsorgen hvor det er rutiner og prosedyrer for samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Friske gravide, også de som tar tidlig abort, kan nå, så snart elementær opplæring og byråkratiske rutiner er endret, bli ivaretatt lokalt på samme måte som de friske gravide som velger å fullføre svangerskapet.

At Helsedirektoratet tar utgangspunkt i dagens praksis, fremstår utilstrekkelig begrunnet. På dette området foreligger det både retningslinjer fra WHO, oppdatert forskning og erfaringer fra sammenliknbare land som tilsier en annen innretning. Vi anbefaler Helsedirektoratet til å skifte fokus: istedenfor å ta utgangspunkt i dagens praksis i Norge må dere hente inn erfaringer fra andre, sammenliknbare land, hvor tilbud om tidlig abort allerede er flyttet ut av sykehusene, både som telemedisinsk tjeneste og til primærhelsetjenesten. Vi kan nevne England, Wales, Irland, Canada, Australia.
Når direktoratet likevel legger dagens praksis til grunn, bidrar det til å opprettholde unødvendige undersøkelser og organisering i spesialisthelsetjenesten som det ikke synes å være et tilstrekkelig faglig grunnlag for.

Her i Norge har Sex og samfunns klinikk i Oslo nyttige erfaringer. Vi reagerer sterkt på at direktoratet, før høringsfristen dere selv har satt, konkluderer og stopper bevilgningen til Sex og samfunns tilbud om tidlig abort. Helsedirektoratet skriver at det er usikkert hvor mange som vil bruke tilbudet om tidlig abort utenfor sykehus og at dette er lite etterspurt av pasientene. Selv om Kvinnefronten i flere ti-år har foreslått at tidlig abort kan gjøres på helsestasjonene og hos fastlegen har vi ikke greid å få dette til å prege debatten, men erfaringer fra andre land, som England og Wales viser at når det legges til rette for det er brukerne fornøyde. Sex og samfunns prosjekt har gitt verdifull erfaring som kan overføres til andre helsestasjoner og har på kort tid fått god oppslutning blant brukerne. På grunn av kortere ventetid har flere kunnet ta aborten tidligere, det betyr mindre psykisk og sosial belastning, smerter og blødning. I perioden tilbudet har eksistert har de avlastet OUS og Ahus med ca 10% av abortene.

Vi savner en vurdering av hva det vil si for kortere ventetid for kvinner med gynekologiske lidelser når kvinneklinikkenes poliklinikker blir avlastet med de tidlige abortene, som jo er det store flertallet av abortene.

Et annet punkt vi vil løfte fram, er at reservasjonsrett omtales som en mulig hindring, særlig i små kommuner. Etter vårt syn synliggjør dette først og fremst et politisk og organisatorisk ansvar som myndighetene må ta. Slike utfordringer må møtes med tydelige krav til organisering av tjenestene, ikke med aksept for dårligere tilgang. Kvinners tilgang til lovfestet helsehjelp kan ikke gjøres avhengig av helsepersonells vilje til å yte den. Dersom reservasjonsadgang i praksis svekker tilgjengeligheten til aborttjenester, er det et klart argument for tydeligere nasjonale føringer og en sterkere plikt til å sikre et reelt og tilgjengelig tilbud.

Det er behov for enkelte byråkratiske og faglige endringer, og Helsedirektoratet redegjør selv for disse. Kvinnefronten mener dette arbeidet må følges opp uten ytterligere forsinkelser. Vi forventer derfor at Helsedirektoratet og departementet setter en tydelig frist for å fjerne disse hindringene slik at både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten kan utvikle seg slik at det er mulig å etablere tilbud om tidlig medisinsk hjemmeabort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene i hele landet.

Det er nå gått mer enn ett år siden Stortinget vedtok lovendringen som åpner for tidlig abort utenfor sykehus. Vi mener gjennomføringen har tatt for lang tid og det kan oppfattes som en undergraving av den politiske viljen til økt selvbestemmelse for kvinner som det store og brede flertallet for loven er et uttrykk for.

Kvinnefronten er positive til at Helsedirektoratet åpner for å utvikle telemedisinsk tjeneste til tidlig abort.
Kvinnefronten er positive til at Helsedirektoratet understreker at tidlig abort skal være en del av det kommunale helse- og omsorgstilbudet, og at ansvaret ikke skal settes ut til private tilbydere.

Kvinnefronten er med i Kvinnebevegelsens abortutvalg og Norges Kvinnelobby og vi slutter oss fullt ut til deres høringsuttalelser.

På vegne av Kvinnefronten:
Cathrine Linn Kristiansen, leder
Eli Aaby, sentralstyremedlem