Voldsutsatte kvinner må sikres rett til opphold på selvstendig grunnlag

Uttalelse fra Kvinnefrontens landsstyre, januar 2026.

Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO) sin nye rapport “Mellom vold og opphold” bekrefter kvinne- og minoritetsorganisasjoners langvarige bekymring for rettssikkerheten og tryggheten til voldsutsatte kvinner uten selvstendig oppholdstillatelse, og understreker behovet for lov- og praksisendringer. LDO har gjennomgått vedtak som har resultert i avslag på opphold på selvstendig grunnlag fra Utlendingsdirektoratet (UDI) i 2022 og 2023. Rapporten avdekker alvorlige funn og mangler i UDI sin behandling av opphold på selvstendig grunnlag for voldsutsatte kvinner.

Den såkalte “mishandlingsbestemmelsen” i utlendingsloven § 53 gir rett til opphold på selvstendig grunnlag dersom en person som er i Norge på familiegjennomforening med ektefellen eller samboeren, utsettes for mishandling i samlivet. Kvinnefronten, sammen med blant annet JURK og Mira-senteret, har i lang tid uttrykt bekymring for at regelverket praktiseres for strengt og tvinger voldsutsatte kvinner inn i et håpløst valg - enten leve et liv i mishandling, eller miste oppholdstillatelse og bli kastet ut av landet. 

I en av sakene fra 2022 oppgir kvinnen at “mannen ble aggressiv etter å ha drukket seg full, og sint når hun nektet samleie. Ved en anledning truet han henne med et våpen som han hadde hjemme. Han stengte henne ved flere anledninger ute av huset, behandlet henne som en hushjelp, og utøvde fysisk vold ved å dytte henne og kastet ting på henne. UDI avslår søknaden, fordi de mener at det kvinnen utsettes for, ikke når opp til terskelen for mishandling, og at hendelsene er et utslag av ulike forventninger til parforholdet. De viser også til at livskvaliteten hennes ikke fremstår redusert, fordi hun i perioden har gått på norskkurs, og har hatt kontakt med det som i vedtaket beskrives som «søstre i menigheten». Samtidig oppgir kvinnen at ydmykelsene fra ektemannen gjorde at hun fikk angst og depresjon, men dette nevner ikke UDI i sin vurdering”. 

Dette utdraget fra rapporten er bare ett av mange grusomme eksempler på at retten til opphold på selvstendig grunnlag vurderes for strengt, og at terskelen for at noe anses som mishandling, i UDIs praksis er lagt urimelig og farlig høyt, og ikke i tråd med Norges forpliktelser etter EMK, Istanbul-konvensjonen og Kvinnekonvensjonen. LDO trekker også frem at sammenhengen mellom fysisk vold og andre typer vold i liten grad blir vurdert, psykisk og andre typer vold vektlegges i for liten grad, mangelfull utredning og tynne, standardiserte begrunnelser.  

Nå må Regjeringa ta LDOs rapport på alvor, gjennomføre nødvendige lovendringer og sikre at UDIs praksis er i samsvar med lovgivers intensjon, internasjonale forpliktelser og ikke minst gir nødvendig beskyttelse og opphold til voldsutsatte kvinner. 

Kvinnefronten krever: 

● At terskelen for hva som anses som mishandling senkes betraktelig.

● At kvinners beskyttelsesbehov vektes sterkere enn behovet for å begrense innvandringstallene.

● UDIs ansatte må sikres tilstrekkelig kunnskap om ulike former for vold, effekten av vold og verktøy/rutiner for å utrede dette.

● Retten til opphold på grunnlag av at samlivsbruddet vil GI urimelige vanskeligheter i hjemlandet for kvinner etter utlendingslovens § 53 (2) må vurderes systematisk i alle saker.

● Rett til fri rettshjelp uten behovsprøving for kvinner som søker opphold på selvstendig grunnlag etter utlendingsloven § 53 (1) b og (2).

● At det ikke skal lovreguleres en nedre grense for botid for å få opphold på selvstendig grunnlag