Spørsmål til politiet

Skrevet av Unni Rustad, Kvinnefronten i Oslo
Denne teksten sto på trykk i Klassekampen 27. august

Tragedien skjer med jevne mellomrom: En kvinne går til politiet og forteller om trusler, trakassering, vold og et liv i redsel. Hun vil ha beskyttelse. Saken blir henlagt. Kvinnen blir drept.

Jeg har ofte lurt på hvordan politiet ser på disse sakene. Diskuterer de etterpå hva de skulle gjort annerledes? Hva gjør de for å sikre at kvinner mottas på en bedre måte neste gang? Spiller de rollespill for å få innsikt i hvordan de oppleves av de som kommer for å få beskyttelse fra en voldelig mann? Oppdaterer de seg med kunnskap fra de som har jobba med vold mot kvinner i årevis? Har de lært at når en kvinne har bestemt seg for å gå fra mannen, er ikke det slutten på det voldelige forholdet? «Hun kan være på vei mot den farligste fasen av livet sitt», som Asta B. Håland skrev 14. august.

Er vold mot kvinner fremdeles upopulære saker, som gir liten status i politiet? Tør politifolk å vedkjenne seg at de mangler kunnskap eller har fordommer mot kvinner? Hva vil politiet gjøre for å vise at dere tar vold mot kvinner alvorlig?