Høringssvar: Ny barnelov må være til barnas beste
Dette er Kvinnefrontens høringssvar til Prop. 117 L (2024–2025): Lov om barn og foreldre (barnelova), avgitt til Stortinget 30. april 2025.
Kvinnefronten er grunnleggende uenig i prinsippet om at «likestilt foreldreskap» alltid er til barnets beste – det finnes tilfeller der det ikke er slik. Vi opplever at loven er basert på en idealisert idé om at vi lever i et likestilt samfunn, der det er maktlikhet og godt samarbeid mellom foreldrene. De fleste par som går fra hverandre, klarer å samarbeide og finne gode løsninger for bosted og samvær. Loven er først og fremst viktig i de tilfellene der foreldrene ikke blir enige. Der hvor det er et høyt konfliktnivå, kan det gjøre situasjonen enda vanskeligere om disse foreldrene må ta enda flere beslutninger i felleskap.
Lovforslaget bærer preg av at de som mener fedre diskrimineres og legger vekt på fortellingene om «samværssabotasje» er blitt hørt i veldig stor grad. Her har det vært drevet effektiv lobbyvirksomhet over flere år. Men at disse har klart å få problemformuleringsprivilegiet, betyr først og fremst at fedre får større makt. Det hjelper ikke at det er pakket inn i retorikk om likestilling, når det i realiteten vil kunne skape større vanskeligheter for mange av de mest sårbare barna og kvinnene i vårt samfunn. Faglige innvendinger, både fra forskere som jobber med vold i nære relasjoner, familievernet, domstolene og barneombudet, blir satt til side for en prinsipiell og virkelighetsfjern idé om at økt fedremakt er det samme som økt likestilling og til barnets beste.
Kvinnefronten ber politikerne ta hensyn til innvendingene fra forskere, meglere i familievernet, dommere, barneombudet og andre som mener den nye lovens forslag om å innføre såkalt «daglig myndighet» og som hovedregel dele den likt mellom foreldrene, vil føre til høyere konfliktnivå.
Det er også bekymringsfullt at det foreslås å ta ut vilkåret om at retten kun kan fastsette delt bosted for barnet dersom det foreligger «særlige grunner». Retten skal etter dette vurdere spørsmål om bosted konkret på grunnlag av hva som er til barnets beste i den enkelte sak. Hvis dette fører til at delt bosted oftere bestemmes i retten, og foreldre i konflikt pålegges dette, vil det kunne forverre situasjonen for barna og mødrene.
Forskningen på vold i nære relasjoner, og det som kalles «fortsettelsesvold», er særlig relevant her. Margunn Bjørnholt (NKVTS) sin forskning har vist at menn som utøver vold og kontroll også kan bruke hjelpeapparatet og rettssystemet til å ramme barnemor etter samlivsbrudd, såkalt systemfasilitert fortsettelsesvold. Vi er bekymret for om lovforslaget gir flere muligheter til dette, og ikke i tilstrekkelig grad verner barn mot vold og om det vil sette kvinner som har gått ut av en voldelig relasjon i større fare. JURK sa det slik i sin høringsuttalelse:
«I foreldrerelasjoner der det har vært vold eller kontroll fra far, ser vi at far ofte bruker sin myndighet over barna som et middel til å fortsette volden mot mor. Dette skjer gjerne ved å nekte samtykke til beslutninger som tydelig er i barnets beste interesse. Vi opplever allerede store utfordringer knyttet til delt foreldreansvar i situasjoner med høyt konfliktnivå eller vold…»
Av foreldretvistsakene som går til retten i Norge, er det sannsynligvis en betydelig andel der det har vært vold og kontroll i samlivet. I Norge finnes det ikke noe kunnskapsgrunnlag om dette, fordi det ikke har vært utredet. Imidlertid viser en kartlegging fra den svenske regjeringen i 2021 av 814 saker, avgjort både ved rettsforlik og dom, at det forelå informasjon om vold eller andre overgrep i 64 prosent av sakene. Det er ingen grunn til å tro at det står bedre til i Norge, og vi mener dette må utredes, og tas hensyn til i en ny barnelov.
Loven må ta hensyn til barnets beste, særlig de mest sårbare barna. Det er viktigere enn å ta hensyn alle foreldres opplevelse av rettferdighet.