Muntlig høring om samtykkelov
Torsdag 8. mai deltok Kvinnefronten på muntlig høring i Stortinget om regjeringas forslag til ny samtykkelov. Her kan du både se og lese innlegget som styremedlem og organisasjonssekretær Nora Uvsbakk holdt:
Video: Stortinget.no
Mitt navn er Nora Uvsbakk, og sammen med meg i dag har jeg Eli Aaby. Kvinnefronten er en radikal kvinneorganisasjon stifta i 1972, og vi jobber med et bredt spekter av kvinnepolitikk på både lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.
Kvinnefronten er glade for at forslaget til ny voldtektslovgivning understreker at bare ja betyr ja. Sex uten samtykke er voldtekt. En reell samtykkelov er ikke symbolpolitikk – det er et nødvendig steg for å sikre kvinners rettssikkerhet, for å endre holdninger og for å sende et tydelig signal om at kvinner er seksuelt utilgjengelige helt til vi sjøl gjør oss tilgjengelige.
At menn voldtar kvinner er et massivt samfunnsproblem – og er en del av den strukturelle undertrykkinga av kvinner i vårt samfunn. Likevel behandles ikke menns behov for å voldta som et politisk spørsmål – og når voldtektene først skjer, mangler vi rettssikkerhet.
Regjeringa sitt lovforslag innebærer både en ja betyr ja- og en nei betyr nei-modell, med høyere strafferamme for voldtekter som faller inn under sistnevnte. Sjøl om dette kan gi mening ut fra et kjønnsnøytralt, strafferettslig ståsted, er Kvinnefronten bekymret for at det kan føre til lavere straffer for de aller farligste voldtektsmennene. For kvinna kan det innebære en større fare å si nei enn å forholde seg passiv. En helt rasjonell, beskyttende reaksjon overfor de farligste voldtektsmennene kan dermed være med på å gi lavere straff. Når minstestraffen for voldtekt fjernes, og dommere gis økt spillerom til å fastsette passende straffer, er det avgjørende at det gjøres ut fra en forståelse for maktforholdet som eksisterer mellom kvinner og menn. I forlengelsen av det vil vi også påpeke at et reelt samtykke bare er et som er gitt frivillig og entusiastisk, og ikke som følge av masing, press eller falske lovnader, i motsetning til det som står på s 42 i proposisjonen. Et samtykke kan heller ikke kjøpes.
Kvinnefronten er også svært bekymret for konsekvensene av at de alminnelige strafferettslige reglene for foreldelse skal gjelde for voldtekter som går under “ja betyr ja”-modellen. Vi vet at mange kvinner trenger tid til å prosessere, forstå og få hjelp til å anmelde en voldtekt, eller til å komme seg ut av en voldelig relasjon før det er aktuelt å anmelde. Innføring av foreldelsesregler kan medføre at en voldtektsmann som ellers ville blitt domfelt, går fri på grunn av at det har gått for lang tid fra voldtekten fant sted til kvinnen er i stand til å anmelde. Å innføre foreldelsesfrist på voldtekt er en direkte svekkelse av kvinners rettsvern sammenligna med dagens lovgivning. Her står vi helt på linje med Samtykkealliansen og flere.
I det skriftlige innspillet vårt kommer vi i tillegg med forslag til flere konkrete tiltak. Disse er holdningskampanje om samtykke og menns vold mot kvinner, solid opplæring av politi og rettsvesenet, og ikke minst styrka seksualundervisning gjennom hele skoleløpet. Dette er tiltak vi mener vil bidra til et bedre samfunn som tar jenter og kvinner mer på alvor, og som sammen med ny samtykkelov vil styrke kvinners rettssikkerhet.
Takk